CD kontra vinyl

Er platespilleren din snart til salgs?

Det måtte så vært Black Widow-armen av karbonfiber fra Infinity. Men den skulle heller vært donert til museum ? som et monument over hjernedød hi-tech. I sin tid hadde den verdensrekorden for laveste effektive masse. Forhåpentlig står rekorden ennå, for det er ikke noe poeng å komme ned til null masse. Blir effektiv masse av pickup+arm for lav, kommer resonnansfrekvensen ned i nærheten av bulkene i LP'en, det er ingen god ide. (Samtidig skal resonnansen av stiften være over lydfrekvensene). Ikke er den formstabil heller, ny var den snorrett, men nå henger den i samme truende bue som vingen på en parkert B-52. Og aluminium har utmerkede vibrasjonsdempende egenskaper (til metall å være), mye bedre enn stål og karbonfiber. Ønsker meg en SME.

Sitter fortsatt med en følelse av at noe forsvinner i digitalisering som vinyl tar vare på (sammen med knitringen fra støv etc).

Ta vare på - en ubrukt vinyl varer mer eller mindre evig, der er jeg mere skeptisk til CD. Særlig til de hjemmebrente. Distribuert backup: Gi bort en kopi til venner og kjente i ny og ne.

Husker demomusikken på hi-fi-messer på 70-tallet: Massiv glætt vestkystrock som kamuflerer hva som helst av støy. Husker også at jeg forlot en platebutikk i Trondheim uten å ha kjøpt Stormen av Nordheim; musikken var grei, men ikke knitringa. CD'en tillater oss å utvikle smaken for stillferdig musikk med et åpent lydbilde, og jeg mener at det faktisk har hendt. I dag er det nok først og fremst svartmettalistene som gir ut på vinyl? 200 har nettopp gitt ut første LP her til lands på veldig mange år, Viva la republica!. 200 spiller pønk (selv om de har god lyd), bandlemmene arbeider med grafisk design, og fryder seg over å ha 12x12 tommer å breie seg på. Men deres LPer er remastra, så de kan ikke brukes til direkte sammenligning av mediene CD og LP.

Jeg hører forskjell på CD og vinyl, selv når støyen er overdøva. CD er tørr, LP er feit. Jeg foretrekker tørr.

Elvis Costello foretrakk analoge båndopptagere til The Juliet Letters. Men det var i 1993 og begynner å bli lenge siden. Og gjør det noen forskjell for meg, som i alle fall hører den som CD?

Så var det DJ'er som mener at vinyl har mere dynamisk bass. Fordi det blir feedback fra høyttaleren til platespilleren. Ikke bassen som er på plata, men basstøy i takt med musikken. Jeg vil ha lyd der jeg hører at det er både ståbass og tuba i bunnen på Kommer tid, kommer råd (Erik Bye).

Spennende om all MP3-lyttinga med hodetelefoner beyr at det kommer mere musikk som lyder OK i hodetelefoner. Men det skal nok vise seg tyngre å endre teknikernes vaner, enn det var å endre markedets smak. Ta fx Alina av Arvo Pärt (ECM new strekkode 028944995824). Lyder bra på på høyttalerne i stua, bra på en dårlig bilradio, men hjerneskjærende på hodetelefoner.


Kommentarer:
Postet av: Åge Utnes

Ja, her var det jo litt av hvert å ta tak i. Ekstra poeng til tekstforfatteren for å kalle svartrock for meTTal! Men hva er en SME?Lyden på CD-er var ganske slett til å begynne med, og dette henger sammen med hvor mange bits oppløsning som ble benyttet og samplingrate, begrep som andre kan greie ut om mye bedre enn meg.Digital lyd er nå fremdeles 0-er og 1-er, av og på, slik at et digitalt opptak vil bestå av en kjede med peaks, spikes og terskler. Antallet terskler pr. tidsenhet er imidlertid betraktelig bedret siden 1993 (og i tillegg er dagens lytter en annen lytter enn datidens).Analog lyd vil også til en viss grad inneholde terskler, hvis man går helt inn i dybden, på atomært nivå og ser på magnetbånd og vinyl.Billige vinylpressinger var det mange som benyttet seg av. Bluesasylets Knut Borge gjorde forledene et poeng ut av at deler av jazzarven i sin tid var innspilt på elendig shellak.Magnetbåndet består av en bærende plastikk eller vinyl iblandet metallpartikler som lades/magnetiseres under innspilling. Disse ladningene får varierende polaritet og styrke som igjen avleses og gjengis elektronisk under avspilling. Både innspillings- og avspillingsutstyrets samt det bærende/formidlende mediets beskaffenhet er avgjørende.Elvis' poeng kan man jo akseptere som gangbart den dag i dag. Man kan få en 'varmere' lyd med mjukere overganger mellom tonene med analogt opptaks- og avspillingsutstyr. Et ideelt studio har gjerne såpass godt analogt utstyr at det ikke tilføres nevneverdig støy i prosessen (selv om hard core-lyttere sannsynligvis vil kunne høre om det er østeuropeisk, amerikanske, britisk eller tysk utstyr som er benyttet). Personlig foretrekker jeg CD-er basert på analoge opptak. mp3 og ulike kommersielle format er heller ikke uinteressante; svakhetene i selve mediet har også sin sjarm. (Renhold i heimen og støv i platesamlinga er det verre å forholde seg til på saklig vis.)Selvkritikk var jo populært i venstrevridde kretser:Da CD-ene kom, syntes jeg lyden var så dårlig at jeg ikke hadde noe tro på mediet i det hele tatt, og at det var et gizmo-liknende blaff som ville gli over. Samme person (undertegnede) var også like skeptisk til datamaskiner da de kom, og ventet helt til 1987 med å ta dem på seriøst.Se, der var jeg out-et!

17.01.2006 @ 23:19
URL: http://www.aage.no/
Postet av: Rune Henning Johansen

Hva med lukten? Bare ta frem en gammel LP og kjenn den kjemiske eimen; minner, minner, minner ... :-)

25.01.2006 @ 07:12
URL: http://rhj.info/

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/614039
hits