test

Testing trackback to weblogg.no

Kommentarspam og RSS

P� styrheim.weblogg.no trives kommentarspammen, og jeg tror jeg vet hvorfor: Det ser ut til at kommentarer ikke blir synlig i HTML f�r jeg har godkjent dem. Derimot blir de synlig med det samme i RSS'en, og det er nok godt nok for � gi spammerne Google credibility

Jeg vil pr�ve � legge en upublisert kommentar til dette innlegget, og se om det dukker opp i RSS.

teste Flash i iframe

trackback2

tester trackback igjen

Tradckback ?

Her et et svar til z?

z

dummy

Teste h�yt bilde med float

If the following H3 element had clear:both, this page would look better. Maybe even .entrymeta {clear:both;} ?

��.fo

Hvussu n�gv er oljan verd fyri F�royar ?

Hvussu n�gv er oljan verd fyri F�royar ?

Um eins n�gv olja er vi� F�royar, sum ta� er vestan fyri Hetland, so ver�a f�royingar ikki f�ggjarliga betri fyri enn teir eru � dag. 600 milli�nir tunnur v�ru upprunaliga � teimum b��u st�ru hetlendsku fundunum, og vi� f�roysku oljuskattaskipanini, er henda n�gd verd umlei� 20 milliardir fyri f�royska samfelagi�. Donsku r�kisveitingarnar eru umlei� 20 milliardir verdar. Um olja ver�ur funnin av umlei� somu n�gd sum � Hetlandi ver�a r�kisveitingarnar minka�ar burtur. F�royingar kunnu vinna munandi st�rri b�skaparligt fr�lsi burtur�r oljuvinnuni, men hinvegin er l�ti� sannl�kt, at F�royar gerast naka� n�tt Kuwait. B�skaparliga s�r ta� �t til at danir fara at f�a mest burtur�r einari f�royskari oljuvinnu, nevnliga 20 milliardir kr�nur.

B�skaparlig �virkan av oljuni.

N�gv hevur veri� spekulera� og hugleitt um hvussu oljan fer at �virka f�royska samfelagi�. Ta� vil siga, um n� n�kur olja er har. Hinvegin s�r ta� ikki �t til at nakar hevur hug at siga naka� um hvussu ta� fer at �virka F�royar b�skaparliga, um olja ver�ur funnin. Undirrita�i skal vi� hesi grein geva eitt bo� upp�, hvussu ta� fer at �virka F�royar, um eins n�gv olja er � f�roysku undirgrundini, sum ta� er � �kinum vestan fyri Hetland.

Er oljan 360 milliardir verd ?

Avtalan um at f�royingar skuldu eiga r�ttin til ta� r�kid�mi, sum er � undirgrundini, f�rdi fyrr � �r til st�rt rok � Danmark. T� var� sagt � Ekstra Bla�num, og endurgivi� av f�royskum fj�lmi�lum, at oljan � f�roysku undirgrundini var 360 milliardir kr�nur verd. Poul Schluter var� av ��rum politikarum �k�rdur fyri at hava lati� f�royingum hetta r�kid�mi undir alt ov lagaligum treytum, nevniliga, at r�kisveitingarnar skuldu minkast um f�royski landskassin fekk innt�kur fr� oljuni.

Sum vit skulu s�ggja er tali� 360 milliardir p�ra �realistiskt. H�ast hetta, so var� tali� 360 milliardir endurtiki� upp � saman av fj�lmi�lunum. Skal hetta tali� vera r�tt, so skulu vit finna 3-4 fer�ir so n�gva olju sum funnin er vestan fyri Hetland.

Vit fara eisini at s�ggja, at avtalan um at minka av r�kisveitingunum, so hv�rt sum f�royingar f�a oljuinnt�kur, er sera snild, s�� fr� einum donskum sj�narmi�i.

Er n�kur olja har ?

Ta� at n�kur oljufel�g t�ma at leita eftir olju � markinum millum F�royar og Hetland ver�ur av n�gvum tiki� sum fullgott pr�gv fyri at olja er � f�royskum �ki. Ta� m� t� eisini havast � huga, at oljufel�g hava bora� vestan fyri Hetland � 10-15 �r. �tvi� 100 brunnar eru bora�ir, og bert tvey olju�ki eru funnin, sum eru vinnuliga berandi. Ta�, at oljufel�g bora, er eingin trygd fyri at olja er har, men er heldur ein �bending um at �v�s sannl�kindi eru fyri at olja er har. Um ein royndarboring �t av t�ggju eydnast, so ver�ur hetta rokna� sum eitt r�miligt �rslit av oljufel�gunum.

Fyritreytir.

Vit fara � hesi greinini at n�ta t�r n�gdirnar av olju, sum funnar eru vestan fyri Hetland og sum ta� er vinnuliga forsvarligt at fara eftir. Oljulei�irnar Foinaven og Shiehallion h�vdu �vikavist 250 milli�nir og 350 milli�nir f�t av olju, tilsamans 600 milli�nir f�t.

Rokna� ver�ur vi� ein oljupr�si upp� 21 dollarar pr. fat. � 1998 var oljupr�surin 10-12 dollarar, hann hevur s��an veri� uppi umlei� 30 dollarar. Oljupr�surin hevur � seinastuni veri� um 23-25 dollarar, men hann er sera svingandi. Nevnast kann, at � kolvetnisskattal�gini hevur f�royska fyrisitingin n�tt oljupr�sir upp� 17 dollarar og 25 dollarar. 21 dollarar er t� bert eitt leysligt met, sum h�ast alt liggur mi�skei�is � teimum pr�sunum vit hava s�� seinastu fimm �rini.

Dollarin ver�ur settur til 8 kr. Oljupr�surin er sostatt 168 kr. pr. fat.

Vir�i� av oljuni me�an hon liggur � undirgrundini.

Vit kunna sostatt koma fram til, at oljan hevur eitt vir�i upp� 600 milli�nir f�t fer�ir 168 kr. me�an hon liggur � undirgrundini, ta� er 100,8 milliardir kr�nur.

Kostna�urin av at f�a oljuna upp.

Ta� er sera ymiskt fr� olju�ki, hvussu d�rt ta� er at f�a oljuna upp. Sum ta� s�st � talvuni so er kostna�urin 1,5 dollarar pr. fat ni�ri � Saudi-Arabia, 2,5 dollarar � Azerbaidjan, 12 dollarar � norskum �ki, og 13 dollarar � enskum �ki. Hinvegin ger t�kniligi frambur�urin, at kostna�urin kemur longur ni�ur vi� t��ini. F�royska �ki ver�ur t� rokna� sum eitt torf�rt �ki, b��i t� ve�ri� er verri enn td. � Nor�sj�num, og t� bora� ver�ur � st�rum d�pi. � f�roysku oljuskattal�gini ver�ur kostna�urin mettur til 10,5 dollarar. Hesin kostna�ur skal sostatt dragast fr� ��renn ein kann koma fram til, hvussu n�gv oljan er verd fyri oljufel�gini og landskassan tilsamans.

Vir�i� av oljuni

Hvussu n�gv er oljan verd fyri F�royar ? Um eins n�gv olja er vi� F�royar, sum ta� er vestan fyri Hetland, so ver�a f�royingar ikki f�ggjarliga betri fyri enn teir eru � dag. 600 milli�nir tunnur v�ru upprunaliga � teimum b��u st�ru hetlendsku fundunum, og vi� f�roysku oljuskattaskipanini, er henda n�gd verd umlei� 20 milliardir fyri f�royska samfelagi�. Donsku r�kisveitingarnar eru umlei� 20 milliardir verdar. Um olja ver�ur funnin av umlei� somu n�gd sum � Hetlandi ver�a r�kisveitingarnar minka�ar burtur. F�royingar kunnu vinna munandi st�rri b�skaparligt fr�lsi burtur�r oljuvinnuni, men hinvegin er l�ti� sannl�kt, at F�royar gerast naka� n�tt Kuwait. B�skaparliga s�r ta� �t til at danir fara at f�a mest burtur�r einari f�royskari oljuvinnu, nevnliga 20 milliardir kr�nur. B�skaparlig �virkan av oljuni. N�gv hevur veri� spekulera� og hugleitt um hvussu oljan fer at �virka f�royska samfelagi�. Ta� vil siga, um n� n�kur olja er har. Hinvegin s�r ta� ikki �t til at nakar hevur hug at siga naka� um hvussu ta� fer at �virka F�royar b�skaparliga, um olja ver�ur funnin. Undirrita�i skal vi� hesi grein geva eitt bo� upp�, hvussu ta� fer at �virka F�royar, um eins n�gv olja er � f�roysku undirgrundini, sum ta� er � �kinum vestan fyri Hetland. Er oljan 360 milliardir verd ? Avtalan um at f�royingar skuldu eiga r�ttin til ta� r�kid�mi, sum er � undirgrundini, f�rdi fyrr � �r til st�rt rok � Danmark. T� var� sagt � Ekstra Bla�num, og endurgivi� av f�royskum fj�lmi�lum, at oljan � f�roysku undirgrundini var 360 milliardir kr�nur verd. Poul Schluter var� av ��rum politikarum �k�rdur fyri at hava lati� f�royingum hetta r�kid�mi undir alt ov lagaligum treytum, nevniliga, at r�kisveitingarnar skuldu minkast um f�royski landskassin fekk innt�kur fr� oljuni. Sum vit skulu s�ggja er tali� 360 milliardir p�ra �realistiskt. H�ast hetta, so var� tali� 360 milliardir endurtiki� upp � saman av fj�lmi�lunum. Skal hetta tali� vera r�tt, so skulu vit finna 3-4 fer�ir so n�gva olju sum funnin er vestan fyri Hetland. Vit fara eisini at s�ggja, at avtalan um at minka av r�kisveitingunum, so hv�rt sum f�royingar f�a oljuinnt�kur, er sera snild, s�� fr� einum donskum sj�narmi�i. Er n�kur olja har ? Ta� at n�kur oljufel�g t�ma at leita eftir olju � markinum millum F�royar og Hetland ver�ur av n�gvum tiki� sum fullgott pr�gv fyri at olja er � f�royskum �ki. Ta� m� t� eisini havast � huga, at oljufel�g hava bora� vestan fyri Hetland � 10-15 �r. �tvi� 100 brunnar eru bora�ir, og bert tvey olju�ki eru funnin, sum eru vinnuliga berandi. Ta�, at oljufel�g bora, er eingin trygd fyri at olja er har, men er heldur ein �bending um at �v�s sannl�kindi eru fyri at olja er har. Um ein royndarboring �t av t�ggju eydnast, so ver�ur hetta rokna� sum eitt r�miligt �rslit av oljufel�gunum. Fyritreytir. Vit fara � hesi greinini at n�ta t�r n�gdirnar av olju, sum funnar eru vestan fyri Hetland og sum ta� er vinnuliga forsvarligt at fara eftir. Oljulei�irnar Foinaven og Shiehallion h�vdu �vikavist 250 milli�nir og 350 milli�nir f�t av olju, tilsamans 600 milli�nir f�t. Rokna� ver�ur vi� ein oljupr�si upp� 21 dollarar pr. fat. � 1998 var oljupr�surin 10-12 dollarar, hann hevur s��an veri� uppi umlei� 30 dollarar. Oljupr�surin hevur � seinastuni veri� um 23-25 dollarar, men hann er sera svingandi. Nevnast kann, at � kolvetnisskattal�gini hevur f�royska fyrisitingin n�tt oljupr�sir upp� 17 dollarar og 25 dollarar. 21 dollarar er t� bert eitt leysligt met, sum h�ast alt liggur mi�skei�is � teimum pr�sunum vit hava s�� seinastu fimm �rini. Dollarin ver�ur settur til 8 kr. Oljupr�surin er sostatt 168 kr. pr. fat. Vir�i� av oljuni me�an hon liggur � undirgrundini. Vit kunna sostatt koma fram til, at oljan hevur eitt vir�i upp� 600 milli�nir f�t fer�ir 168 kr. me�an hon liggur � undirgrundini, ta� er 100,8 milliardir kr�nur. Kostna�urin av at f�a oljuna upp. Ta� er sera ymiskt fr� olju�ki, hvussu d�rt ta� er at f�a oljuna upp. Sum ta� s�st � talvuni so er kostna�urin 1,5 dollarar pr. fat ni�ri � Saudi-Arabia, 2,5 dollarar � Azerbaidjan, 12 dollarar � norskum �ki, og 13 dollarar � enskum �ki. Hinvegin ger t�kniligi frambur�urin, at kostna�urin kemur longur ni�ur vi� t��ini. F�royska �ki ver�ur t� rokna� sum eitt torf�rt �ki, b��i t� ve�ri� er verri enn td. � Nor�sj�num, og t� bora� ver�ur � st�rum d�pi. � f�roysku oljuskattal�gini ver�ur kostna�urin mettur til 10,5 dollarar. Hesin kostna�ur skal sostatt dragast fr� ��renn ein kann koma fram til, hvussu n�gv oljan er verd fyri oljufel�gini og landskassan tilsamans.

Brukerflate ved usynlige kommentarer

Denne tillater kommentarer, men viser dem ikke.

vis kommentarer forsvinner ved retting

1)N�r jeg n� oppretter et item, er vis kommetarer og nye kommentarer default p�. 2)Mystisk, n�r jeg n�r retter i den, er de fortsatt p�, jeg var s� sikker p� at de forsvant?

Arbeidsmarknadareftirl�nargrunnurin

Arbeids�marknadar�eftir�l�nar�grunnurin arbeids�marknadar�eftir�l�nar�grunnurin arbeids�marknadar�eftir�l�nar�grunnurin arbeids�marknadar�eftir�l�nar�grunnurin arbeids�marknadar�eftir�l�nar�grunnurin arbeids�marknadar�eftir�l�nar�grunnurin arbeids�marknadar�eftir�l�nar�grunnurin arbeids�marknadar�eftir�l�nar�grunnurin arbeids�marknadar�eftir�l�nar�grunnurin arbeids�marknadar�eftir�l�nar�grunnurin arbeids�marknadar�eftir�l�nar�grunnurin arbeids�marknadar�eftir�l�nar�grunnurin